fredag 9. oktober 2009

Én krone for mine tanker i kveld...



I kveld nyter jeg en stille og rolig kveld ALENE hjemme. Herr C er ute på middag med Lauget og småtrollene sover, mens mor nyter et glass Marques til toner fra X-Faktor.

Ukedagene krever full fokus, og jeg merker at jeg har problemer med å senke skuldrene og bare gjøre INGENTING. Hvor kommer dette dårlig-samvittighet-genet fra? Jeg vet at jeg ikke er den eneste som sliter med den gnagende følelsen av at det alltid er noe man skulle gjort. Huset blir aldri rent nok, papirhaugene på kontoret mitt nærmer seg taket og kanskje burde den go`natt historien vart 5 minutter lengre.

Blir vi noen gang gode nok for oss selv?



Jeg stiller ekstremt høye krav til meg selv. Noen vil nok også si at jeg stiller svært høye krav til mine omgivelser. Jeg lever etter èn eneste leveregel; Benytt deg alltid av ditt fulle og hele potensiale i enhver oppgave du står overfor. Vi har alle forskjellige styrker og svakheter - det eneste omgivelsene kan forvente av deg er at du alltid gjør ditt beste!

Hva skjer når ditt beste ikke er godt nok?



Vi har alle stått overfor utfordringer som virker uoverkommelig. Gleden over deretter å lykkes gjør magiske ting for "Jeg´et", og neste utfordring virker plutselig mindre vanskelig å erobre.

"Du må tørre å feile" sa min mor. Dette har vokst med meg i mange år, og jeg føler denne setningen rommer MYE sannhet. Man opplever aldri kjærlighet uten å gjøre seg sårbar, og man oppnår aldri suksess i arbeidslivet uten å ofre noe.

Så hvordan ofrer man NOE? Når er noe for mye? Jeg tror jeg balanserer på denne hårfine grensen akkurat nå. Jeg er i ferd med å bli en skygge for mine omgivelser. Mitt fokus på de arbeidsoppgavene som jeg står overfor er intenst, samtidig som jeg sverger på å lage middag til mine håpefulle HVER DAG. Påfølgende lek og positiv stimuli hører også med i det jeg PRØVER å få til i løpet av en vanlig ukedag. Det vil igjen si at kveldene går med til mer jobb før jeg velter i seng rundt midnatt.

Er dette å drive rovdrift på seg selv eller er det noe alle mennesker til tider går igjennom?



En av mine beste venninner fikk en liten datter for 5 (!!!) uker siden. Hun bor 5 (!!!) minutter unna, og jeg har ennå ikke vært på besøk! Skam på meg! Dette sørgelige faktum er med på å gi grobunn for min stadig voksende dårlige samvittighet, og vi er dermed tilbake i sofaen min i kveld. X-Factor er byttet ut med herlige Skavlan, og jeg kjenner at skuldrene har senket seg LITT. Om dette skyldes denne lille personlige utblåsningen på bloggen eller om det er glasset med Marques som har varmet sjelen, vet jeg ikke, uansett så føles alt mer overkommelig.



Jeg håper dere tar dette innlegget for det det er; en tankerenke i nuet.
Kos dere i kveld - det gjør jeg!


12 kommentarer:

  1. Hei. Tror vi alle er der iblandt, der du er nå. Vi jenter er veldig flinke til å ikke være 100 prosent fornøyde med både den vi er, og alt det vi gjør. At du er perfeksjonist kan man vel nesten se av bloggen din. Alt er så fint. Det er en innspirasjon for andre å titte innom der. Men det viktigste tror jeg, er at vi kan som du nå gjør, sette oss ned å kjenne på det og la tankene fare litt avgårde. Slapp av i kveld og kos deg med god vin og og noe bra på tv. Klem fra Vigdis

    SvarSlett
  2. Fint innlegg. Tror mange kjenner igjen seg. Uten å bli for dyp kan jeg bare snakke for meg selv og jeg merker at jeg og de mine har de mye bedre når jeg senker kravet og rovdriften på meg selv og andre. Men vi er alle forskjellige og må leve slik vi selv føler passer oss der og da. akkurat nå har jeg to bittesmå barn og nå er de det viktigste. Min 15 år lange karriere innen en tøff og populær bransje er ikke i fokus lenger. Men det passer meg, her og nå. Jeg måtte ta et valg da kroppen sa ifra.

    Jeg synes du virker som et ufattelig tøff og ressurssterk dame som får til alt. Prøv bare å passe på deg selv...

    Og KOS deg med vinen og stillheten når barnen sover.

    SvarSlett
  3. Tror nok de fleste av oss har perioder i livet hvor vi føler det du beskrevet her. Men en får håpe og tro at man får lønn for strevet! Du er heldig som har en jobb du brenner for:) Men forstår frustrasjonen...døgnet skulle hatt noen flere timer noen ganger...
    Ha en fortsatt fin kveld, Catherine!
    Klem, Lene

    SvarSlett
  4. hei på deg ;)
    skjønner du har mye på deg nå for tiden,
    var rett innom xhi i dag og så byggingen i full skrud.
    spennende,
    håper helgen din blir litt rolig og veldig deilig,

    ha en finfin kveld

    SvarSlett
  5. Hei!
    Fint innlegg til ettertanke.. Lurt å lufte sinnet litt innimellom alt blir av min erfaring mye bedre av det!!

    Dette er jo selvføgelig en periode av livet ditt, (og det vil sikkert komme flere) men det er meget lurt å gjøre det som du akkurat gjorde nå tror jeg.. Stoppe og reflektere litt, få det som gnager UT...
    Dårlig samvittighet ødelegger oss så den har jeg lagt fra meg .. Tenk litt over det, den gjør jo bare vondt verre iallefall..
    Vi gjør jo alle så godt vi kan og bedre kan vi ikke gjøre det.. Du er meget reflektert og med den kunnskapen du har kommer dette til å gå helt fint. Jeg heier på deg!
    God helg til dere.
    Tonje♥

    SvarSlett
  6. Godt innlegg, kjenner på det samme veldig ofte...
    Fint å lese dine tanker i nuet:)

    God helg fra meg!

    SvarSlett
  7. Hei Catherine!
    Har nettopp kommet hjem fra gode venner. Vi har nok en gang delt en fin stund. Titter innom bloggen før jeg rusler i seng. Jeg har ikke lakenskrekk - jeg er bare putevar. Det betyr mye å få en stille stund om kvelden - helt for meg selv. Tid til refleksjon, senke skuldrene og bare lese, skrive eller blogge litt. Da kan jeg legge fra meg alle roller, både de forventede og de selvpålagte. Å alternere mellom de ulike rollene uten at man snubler, krever lang og hard trening. Det får man av stadig å legge nye roller til sin spilleliste. Nå går jeg faktisk Cåre Conradi og Øystein Røgers 15 roller i teaterforestillingen "Stones in his pocket" en høy gang!
    Du fremstår som en kvinne som liker og trives med å ha mange jern i ilden. Jeg har selv alltid vært slik. Videre. Videre. Er gleden og driven der så er det gjerne det som er det beste incitament for å stadig holde det gående i høyt tempo. Energien og viljen må likevel komme fra et sted og det trengs påfylling for sjel og kropp. Ellers går det som munkene i Pytagorion i Hellas; De var så glad i vin at et krus ble konstruert for å få de til å drikke mindre. Når kruset var halvfullt gikk det greit, men straks de fyllte vin til randen rant all vinen ut av krusets bunn.
    Det er lett å si at noe kunne vært bortprioritert i hverdagen for å få tid til alt man vil og bør. Det er bare så veldig vanskelig å velge vekk noe. Har vi egentlig fått et luksusproblem? Et retorisk spørsmål, men ja, kanskje vi er så heldige å få så mye av alt, mens det eneste vi mangler er tid til overs. Tid til å stoppe opp, dvele, tenke og vente på at sjelen skal innhente kroppen igjen...
    Blir jeg dypere nå så sovner jeg...
    Nå må jeg gå til sengs - vinglasset er tomt.
    Sov godt! Nattaklem fra Anette Willemine

    SvarSlett
  8. Jeg må bare legge igjen en liten kommentar til deg... :)
    Noen ganger er livet ekstra hektisk og tida strekker bare ikke til. Kanskje rekker vi ikke alt vi hadde planlagt og den velkjente dårlige samvittigheten gnager innpå oss og gjør det enda verre på toppen av alt stresset. Jeg er ikke mor selv, og har heller ikke en så stressende jobbhverdag som du står overfor nå, men jeg ville bare si at noen ganger kan ikke alt bli perfekt. Noen ganger må vi glemme hva alle andre tenker og sier om oss. Sett av tid til det som gir DEG energi og ro. Hvis du ikke prioriterer dette, vil du til slutt slite deg helt ut og møte veggen. Istedenfor å være redd for at de rundt deg vil misforstå og bli "skuffet", kan du heller gi beskjed om at akkurat nå er du i en veldig hektisk periode og at du ikke kan bruke like mye tid på dem som før. Men du bryr deg fortsatt om dem og vil komme sterkere tilbake snart.

    Ønsker deg lykke til med alt som ligger foran! Du virker som ei kjempegod mor, kone, venninne og kollega! :) Bruk ett minutt og se på alt du har fått til i livet ditt i dag... Du kommer til å bli stolt!

    Klem fra Karina!

    SvarSlett
  9. Husk å ta et pust i bakken!

    Tusen takk for den fine premien jeg fikk!

    Den kom med posten idag!

    SvarSlett
  10. Hei kjære du!!!!

    Fantastisk innlegg som traff meg rett i hjertet. Bruker aldri å kommentere men dette var det nok mange som kjente seg igjen i. Ta vare på deg selv!!!

    Klem Kristin Oslo :-)

    SvarSlett
  11. Hei.
    Her satte du ord på noko eg har tenkt mykje på den siste tida.
    Det er ikkje noko god kjensle å alltid føle at ein kjem til kort, og ikkje klarer det ein så gjerne skulle.
    Eg har det med å seie litt for ofte ja til ting eg eigentleg ikkje har lyst til, og så blir det eit ork å gjennomføre.
    Me jenter er ofte litt for "flinke" og har det me å skulle rekke alt og få til alt.
    Håpar du klarer å ta det litt meir med ro, men skjønar at det ikkje er enkelt.
    ha ein fin søndagskveld.
    Smil H

    SvarSlett
  12. Heisann.. Ja, dette "flink pike syndromet", tror jeg de fleste føler på kroppen. Men da er det viktig å sette seg ned å kjenne etter! Du skriver GODT og jeg føler at dette treffer meg også ;o)Klem fra Mo9ka

    SvarSlett